Småbutikkene på Majorstua (UNDER UTVIKLING 😘)
Eivind Bredesen
Bestefaren åpnet verkstedet i et lite kjellerlokale i Sporveisgata i 1952, året Oslo fikk OL. Nå står Eivind, 62, ved den samme symaskinen — en sort Singer fra 1937 som faren hans en gang gråt over da remmen røk på julaften.
Lokalet lukter lim, lær og kaffekoker. Hyller fulle av lester etter avdøde kunder, plastposer merket med blyantskrift, en gammel kassaapparat som ikke har vært i bruk siden 2008.
«Jeg vet ikke om jeg har en oppfølger,» sier han og smiler skjevt. «Men jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal låse døra før noen yngre kommer inn og spør om å få lære.»
01 Hva er det viktigste du har lært av å drive bedrift?
At tiden er det viktigste råvaren jeg har. Jeg har sluttet å love kunder hurtighet jeg ikke kan holde. De som forstår det blir værende.
Uten salongen hadde jeg bare sittet hjemme
01 Hvem er den mest inspirerende personen du har møtt gjennom ditt arbeid?
Pappa, ærlig talt. Han kunne reparere alt — også folk. Folk kom inn med ødelagte sko og gikk ut med rakere rygg.
${photo_quote}
01 Hva fikk deg til å starte — eller overta — denne forretningen?
Jeg prøvde å bli ingeniør. Jeg holdt ut i halvannet år før hendene mine begynte å verke etter noe ekte å gjøre.
${photo_quote}
01 Hvilket håndgrep eller rutine har du gjort tusen ganger, og fortsatt elsker?
Å pusse en sko ferdig. Det øyeblikket hvor du tørker av den siste pussekluten og lærhud kommer fram. Det er en form for meditasjon ingen har lært meg.
${photo_quote}
01 Hva er det fineste en kunde har sagt eller gitt deg?
En gammel dame ga meg morens brudesko etter at hun ble enke. Hun ville at jeg skulle ha dem — fordi jeg hadde reparert dem i tretti år.
${photo_quote}
01 Hva ville du sagt til deg selv den dagen du åpnet?
«Ikke bli redd når det er stille. Det stille er kundene som tenker.»
${photo_quote}
01 Hva betyr Majorstua for deg?
Det er hjemstedet mitt og verkstedet mitt på samme tid. Jeg har gått disse gatene i 62 år. Jeg kjenner hver fortauskant.
${photo_quote}
01 Hva håper du folk tar med seg når de går ut døra?
En liten lettelse. Som om verden henger litt bedre sammen når du går ut igjen.
${photo_quote}